Liv Beate Stenberg, Lise Nordtug Heggevlom

Hjelpemiddelkonsulent

Mange eldre har naturlig reduksjon i egen sanseoppfattelse. Aldringsprosessen i seg selv innebærer at man kan oppleve tap av en eller flere sanser, men også andre faktorer som kognitiv svekkelse kan bidra til at sanseopplevelser hemmes med årene. Sanseinntrykk har også en stor innvirkning på vår persepsjon, som er en prosess der hjernen tar imot, organiserer og bearbeider inntrykk.

Ved demens vil en oppleve redusert evne til å både kunne oppfatte og bearbeide sensoriske inntrykk. Man ser rett og slett ikke verden på samme måte som før.

Alt vi opplever og erfarer i løpet av vårt livsløp er basert på våre sanser. Tenk over ditt sansesystem når du leser en bok eller lytter til musikk du liker. Eller tenk over dine bevegelser når du kler på deg, følelsen når du snakker med dine nærmeste eller nyter et godt måltid.

Hvert enkelt individ har sine egne sansepreferanser, styrker, svakheter og behov. Dermed er det ekstra viktig med tilpassede aktiviteter og tilrettelagt miljø for personer med demens. God kartlegging av hver enkelt vil gi et godt bilde av hva personen synes er morsomt, oppkvikkende, roer ned vedkommende- eller synes er kjedelig.

Det er noen klassiske tegn på sensorisk over- og understimulering.

Fysiske tegn:

  • Svette og svimmelhet
  • Endring i balanseevne
  • Blekhet, utvidelse av pupillene
  • Gjesping/ trøtthet

Emosjonelle tegn:

  • Skvetten eller irritabel
  • Unnvikelse
  • Uro og aggresjon
  • Opphisselse

Kognitive endringer:

  • Økt forvirring
  • Nedsatt orienteringsevne (for tid, sted osv.)
  • Nedsatt konsentrasjonsevne (mer enn normalt)

Sanser og aldring, hva innebærer dette?

Taktil sans – Sanseinntrykk fås gjennom reseptorer i huden, slik som berøring, trykk, temperatur, smerte og vibrasjoner, omtales gjerne som berøringssansen

Huden er vårt største sensoriske organ. Berøring er den mest intime av sansene. Forståelsen av hva det betyr å ha en dårlig utøvende taktil sans er moderne.  Eksponering for passende taktil berøring under aktivitet kan bidra til å utvide det som er akseptabelt og derfor redusere ekstreme reaksjoner. Mange eldre opplever en overfølsomhet på noen typer taktil stimuli- stimuli de ikke har reagert på negativt før. Dette har ofte en sammenheng med naturlige aldersforandringer i strukturen i huden, endret temperaturregulering, sårhet og endrede smertereseptorer. Dyr gir oss masse taktil stimuli, men det er ikke alltid man har mulighet til å ta levende dyr inn i huset. Da kan et interaktivt dyr være et god alternativ! F. eks er en interaktiv katt som er naturtro i utseende, reagerer på bevegelse og gir masse feedback til brukeren, et veldig godt alternativ! Den er gjenkjennbar og inviterer til interaksjon.

 Kombinerer man proprioseptiv stimuli og taktil stimuli vil kroppen produsere godt med Oxytocin, som er velværehormonet vårt. Dette hormonet kalles også kjærlighetshormonet og hjelper oss til sosiale interaksjoner. For å få denne effekten så kan man legge et kneteppe over fanget til brukeren.

Stimulering av berøringssansen kan redusere selvstimulering, biting og tygging.

Propriosepsjon utgjør en stor del av vårt sensoriske apparat og det er sanseceller i alle våre ledd, muskler og sener.

Men hva er det og hvordan virker den? Propriosepsjon handler i bunn og grunn om å kjenne sin egen kropp og forteller oss hvor den er i rommet. Det sitter sanseceller i alle ledd og muskler som reagerer på trykk og trekk. De er koblet til hjernen gjennom nervesystemet. Det vil si at alle bevegelser vi gjør stimulerer denne sansen. Det er dette systemet som hjelper oss til, uten å måtte se, å vite hva kroppen vår gjør. Personer som er klumsete eller ukoordinerte kan ha en grad av svikt i sitt proprioseptive system. En kulestol eller en granulatdyne kan hjelpe til med å kjenne kroppens yttergrenser og med det stimulere ledd-muskel-sansen.

Hos eldre har økende grad av immobilitet med alder og tap av muskelmasse mye å si for om det proprioseptive sansesystem kan fungere normalt eller ei.

Stimulering gjennom trykk og vekt aktiverer denne sansen og kan hjelpe en urolig kropp til å falle i ro.

Auditivt: her må man være lydhør for nydelig musikk og glede seg over lyder som kan fremkalles med et minimum av anstrengelse. Hver tredje person over 75 år, strever med hørselsproblemer, og deriblant gjelder problemer med å lokalisere hvor lyden kommer fra.

Støy er vårt første instinkt og den første sensoriske tilbakemeldingen vi får. Vår oppfatning av lyd varierer med alder: babyer elsker å finne et ting som gir konsekvent lyd, noe som kan være irriterende for de eldste. Fugler er gjenkjennbart for de fleste og med en man kan holde i og klemme på vil man få både auditiv og taktil stimuli. Elektroniske lyder kan være fantastisk, men samstemte bjeller er bemerkelsesverdig teknologi og verdsatt av mennesker i alle aldre. Musikk er den ultimate lyden, og når dypt inn i alle individer på måter som er vanskelig å uttrykke.  Musikk kan passe for alle, enten en er ung eller gammel, men musikken må tilpasses hvert individ.  Det finnes mange måter å bruke musikk på for å begrense uro hos eldre med demens. Taikofon er en pute med både lyd og vibrasjoner, slik at man kan oppleve musikken gjennom kroppen. Den er trådløs og styres via mobil, nettbrett eller tilsvarende musikkavspiller med Bluetooth. På denne måten kan man spille akkurat den musikken som brukeren liker og responderer godt på.

Visuelt: Synet er en viktig sans, den kan gi oss opplevelser, enten vi kan tolke og forstå bilder eller ikke. Et normalt fungerende syn er også viktig for at balansen kan opprettholdes. Ved økende grad av demens vil også synsfeltet gradvis reduseres, og krever at de ønskede objekter en skal benytte plasseres innenfor personens synsfelt.

Objekter der farge og form endrer seg og lyseffekter som flytter seg rundt i rommet kan gi fine synsopplevelser uten å kreve for mye. Lyseffekter kan både vekke bruker eller gi han ro. En projektor hvor motivet snurrer rundt på veggen kan være med å vekke minner, spesielt siden motivene er lett å skifte.

Vestibulært: Det er den sansen som hjelper oss å holde orden på opp og ned og hvordan vi er plassert i rommet.

Det er balansen vår! Denne sansen kreves for å gå langs en linje eller sitte på en huske. Den vestibulære sansen er nært knyttet til hjernens evne til å balansere annen sensorisk inngang, slik at du kan ignorere en kløende etikett eller et summende lys og fokuserer på hva du gjør.  Sensorisk integrasjonsbehandling innebærer å stimulere vestibulærsansen – ved å flytte en kropp om. Det finnes flere ulike måter å trene balanse på. F.eks kan man balansere på ulike teksturer og samtidig taktil stimuli via føttene. En annen måte å trene denne sansen på er å få balansere noe med hendene.

Nedsatt balanseevne har ofte sammenheng med reduksjon av, eller tap av andre sanser. Redusert balanse innebærer ofte en økt risiko for fall, og mange eldre er redd for å falle. Ikke er det bare ubehagelig, men for eldre mennesker innebærer ofte et fall andre komplikasjoner som for eksempel brudd. Aktiviteter for å bedre eller opprettholde en optimal balanse, krever god tilrettelegging- og gjerne bistand fra en annen person.

Lukt og smak er to sanser som kan vekke mye minner og følelser, på godt og vondt. Det er viktig å ha en god historie-kartlegging slik at man har en visst forståelse for hvilken reaksjon som kan komme. I det minste bør man være klar over at det komme, på bakgrunn av en lukt eller smak. En Sensi-bar  kan man ta inn kjente lukter der luktene gir gode opplevelser.

Hvis du ønsker råd om hvordan sanseintetsimulering kan hjelpe deg/dere, kan du kontakte teamet på 67 07 43 40, eller hvis du foretrekker det, kan du sende en e-post som med henvendelsen din.

Kilde:

Champagne et.al (2018): Sensory Modulation in Dementia Care

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.